Tv som barnevakt?
For litt siden hørte jeg et intervju på radioen, hvor en kjent tv-dame snakket om hvordan hun begrenset tv-tittingen for sine barn. Hun lot barna se på tv, men bare nrk, og kun fra kl. 18-18.30 hver dag. Hun stolte ikke på at de andre kanalene var trygge og hun brukte ALDRI tv som barnevakt. (som hun så fint kalte det)
I samme stund stod jeg sliten over oppvasken etter middagen, fremdeles i jobbtrøyen, med en trippende hund på siden som måtte ut, og med en klesvaskkurv som holdt på å lære seg å gå, mens prinsessa lot seg underholde av Disney Junior og en ettermiddagskjeks. Og jeg tenkte for meg selv at hvordan går det ann?
(Med fare for at dette høres mer ut enn det er) Her i heimen brukte vi tv med musikk når vi gikk å bysset og bar halve natten. Vi brukte tv for å få henne til å i det hele tatt gape når vi begynte med fast føde. I helgene bruker vi tv for å få tid til å vaske huset, klær, lage mat, eller andre nyttige ting. Og ofte på ettermiddagene når ingenting annet er av interesse, og det er for tidlig for legging, ja da bruker vi jammen meg tv igjen...
Så jeg spør: Er det så ille da? Å la barna se på tv? Er det ikke faktisk, i dagens samfunn, en fin måte å lære på?









